Bessents nylige kommentarer om at den argentinske pesoen er dypt undervurdert – sammen med en valutabytteavtale som effektivt involverte direkte kjøp av pesos – markerer et grunnleggende skifte i hvordan USA engasjerer seg i valutapolitikk. Han innrammet det som en sjanse til å «kjøpe lavt og selge høyt», en uttalelse uten moderne presedens. Tidligere bytteavtaler eller intervensjoner var forsiktige, ikke retningsbestemte investeringer eller proaktiv støtte til valutaer i fremvoksende markeder. Faktisk innrømmet Bessent at den amerikanske dollaren er overvurdert, etter mitt syn. Mens noen vil kalle dette en redningspakke, viser strukturen noe annet – USA inntar en aktiv, risikobærende posisjon i pesoen. Det er historiske paralleller, men ingen involverte et direkte kjøp av den utenlandske valutaen. Dette kommer mens Fed og finansdepartementet håndhever finanspolitisk dominans gjennom finansiell undertrykkelse, med amerikanske rentekostnader nå den høyeste andelen av BNP blant store økonomier – og en administrasjon som åpent ser på dollaren som for sterk. Implikasjonene er dyptgripende etter mitt syn: En snu dollarsyklus kan drive kapital mot fremvoksende markeder og harde eiendeler, og bort fra USA-sentrisk eksponering.