Jeg var i Lego-butikken med familien i dag og så et Pirates of the Caribbean spesialutgavesett. Det traff meg hardere enn forventet. den tok meg tilbake til da jeg så den første filmen på kino. Den eneste gangen jeg noen gang dro med faren min. Øynene mine svulmet opp. Min eldste la merke til det og spurte om jeg gråt. Livet er morsomt sånn, måten nostalgien sniker seg inn på deg på steder du minst venter det