En skremmende forbindelse mellom et amerikansk biologisk våpenprogram og borrelioseepidemien har blitt beskrevet av journalisten Kris Newby, forfatter av «Bitten: The Secret History of Lyme Disease and Biological Weapons». Tidslinjen og geografien hun presenterer er umulig å ignorere. Før midten av 1970-tallet var ikke borreliose et merkbart folkehelseproblem. Så, avslører Newbys forskning, dukket det opp en mystisk klynge av tre tidligere sjeldne og virulente flåttbårne sykdommer samtidig i Lyme, Connecticut – rett over vannet fra Plum Island, den amerikanske regjeringens primære forskningsanlegg for biologiske våpen for dyresykdommer. Sykdommene var: • Lyme artritt (forårsaket av Borrelia spirokete) • En Rickettsia (Rocky Mountain flekkfeber) • Babesia, en storfeparasitt som sjelden finnes hos mennesker Denne tredoble fremveksten av nye patogener i episenteret for USAs biovåpenforskningstopp var et rødt flagg. Newby hevder at dette er nettopp mønsteret som ville utløse en CDC-etterforskning på høyt nivå av et potensielt unaturlig utbrudd. Den offisielle historien krediterer NIH-forsker Willy Burgdorfer for å ha oppdaget Lyme-spiroketen. Newbys undersøkelse antyder imidlertid at svaret var atypisk hemmelighetsfullt. I stedet for en oppfordring til presserende forskning, ble den komplekse, ofte kroniske sykdommen minimert – redusert til et enkelt bitt og en kort antibiotikakur, en løsning som har vist seg å være tragisk utilstrekkelig for millioner. Spørsmålet som stilles er sterkt: Er sammenfallet av geografi og timing bare en konspirasjonsteori, eller er borreliose et «høyst sannsynlig militært konstruert biovåpen», som Newby har konkludert? Bevisene hun presenterer tyder på at vi ikke har blitt fortalt hele historien om denne moderne pesten.