Deltakelsen i Tatami-rommet har imponert meg. På bare 4 dager: – 61 notater skrevet fulle av refleksjon, lore og følelser – 350+ kommentarer og tanker delt forventet ikke så mye aktivitet. Men én ting har blitt klart: Folk trenger et sted å vende tilbake til. Et sted å lytte. Å skrive. Å bli husket. Tatami er i ferd med å bli det stedet.