Det er store artister, skuespillere og musikere i historien som garantert er bedre enn de du har sett på skjermen eller kjøpt album fra. Og likevel vil de fleste aldri bli sett på et nivå som beveger nålen for karrieren deres. De vil slite seg ut. Og de vil slutte. Ikke fordi de ikke var ubestridelige men fordi de ikke hadde nepotisme ingen portvoktere som åpner dører uansett hvor hardt de prøvde. I sine egne lokalsamfunn er de legender. Ikoner, til og med. Ikke magasinforsideikoner, men den typen du møter i livet og aldri glemmer. Du har møtt dem. Du er sannsynligvis en. Men så brenner de ut. Er det fordi de ikke lyktes? Hva er egentlig suksess? Hvis du legger ned godt arbeid, er det suksess i seg selv? Eller teller det ikke hvis verden aldri visste det? Og nå blir du fortalt at du også må være markedsfører. Men markedsføring garanterer ingenting. Så hva er suksess? Slutter du? Jeg sier fortsett. Hva annet skal du gjøre? Skrumpe inn og dø? En gang en kunstner, alltid en kunstner, sier jeg alltid.