Jeg har brukt mye tid på å reflektere over «Jødespørsmålet» de siste seks månedene da det ble klart for meg i overgangen at Trump ville være stor, men også Israel-først av pragmatiske grunner. En del av det var å reflektere over de rundt 20 viktigste jødiske relasjonene jeg har hatt. Sannheten er at 70 % har vært negative eller ekstremt negative (Gensler, SBF, en annen høyprofilert kryptogründer). 30 % har vært positive eller ekstremt positive (Sacks, min tidligere VP i Messari, etc), så etter min erfaring ligner JQ på svarte <> hvite relasjoner hvor treffprosenten min har vært lik ved polene. I begge tilfeller er de aller fleste interaksjoner hjertelige eller ubemerkelsesverdige. Bare mennesker som lever livene sine. Men stereotypier blir bakt av kollektive opplevelser som mine. Og jeg er ferdig med å be om unnskyldning for dem fordi jeg personlig kan veksle mellom å behandle enkeltpersoner godt, og defensivt forhåndsdømme *grupper* i det politiske. Jeg føler meg ikke trygg rundt grupper av svarte om natten. Og jeg stoler ikke på jøder når det gjelder næringsliv eller politikk. Det som skiller meg fra de fleste er min ærlighet om dette. De fleste tenker bare dette. De som sier det høyt, ber om unnskyldning eller kryper sammen for mobben. Ikke min stil. Jeg vokaliserer det fordi jeg vil diagnostisere problemene riktig og fikse dem. Du kan ikke fikse individuelle eller gruppeforhold hvis grunnlaget for disse relasjonene er bygget på løgner. Håper det klargjør ting. Kall meg hva du vil.