Et av hovedmålene mine har vært å på en eller annen måte bestille et kunstverk fra @toadswiback som jeg mener er en av de største kunstnerne i alle formater som katalogiserer døden til den amerikanske drømmen og den triste virkeligheten av vanlige liv levd på vanlige steder, uten mye håp igjen. Die with the most likes' arbeid blander på en eller annen måte den elendige blidheten i liv bare ... på en måte... Bodde.. men med en sterk følelse av forkjærlighet for det hele. Dystopisk, forvrengt virkelighet gjennom et kjærlig smil. Det er ikke så mye dømmende som å bare observere og prøve å søke etter følelsene bak det hele... gode og dårlige. Han skriver også prosa som en poet og de fleste av hans beskrivelser er hjemsøkende, og danner ofte begynnelsen på hans reise før han skaper selve kunsten. Det er en unik prosess. Men mer enn det, arbeidene hans lener seg også tungt inn i absurditeter gjennom dype karakteriseringer som den legendariske Alfonso Knutson. Men svært få elskere av Dies arbeid innser at mange av karakterene og scenene sprer seg over hans mange bøker (både noveller og lange romaner) som tar for seg enda flere deler av den absurde verdenen i Mellom-Amerika og amerikansk kultur, ofte med en hattespiss til Steven Seagals filmer eller andre kulturelle referanser. Han har en aldrende YouTube-kanal som også legger til kroppen hans av det bisarre. Kunsten hans og budskapet han får frem er altomfattende, og sprer alle medier, inkludert eksepsjonelt maleri også. Bredden og dybden er svimlende. Han må være en av de viktigste kunstnerne som jobber i dag. Die gikk vennlig med på en kommisjon med instruksen "press deg selv til å gjøre noe du vil gjøre som er annerledes". Det resulterende stykket "kritt det opp til hullet i hagen" er en ny avgang for ham, men er godt innenfor referanserammen hans. Det er et trist, dystert stykke som reflekterer over tristheten ved et familiedødsfall, meningsløsheten i livet etterpå og livets banalitet. Det er rene følelser. Jeg legger til beskrivelsen nedenfor i et ekstra innlegg fordi den er både lang, men viktig å lese for å forstå selve stykket og følelsen. Som alltid er prosaen eksepsjonell. På fritiden er Die with the Most likes også merkelig nok en veldig nydelig person. Vi er så jævla tilbake, det er jævla helt over. Takk @toadswiback !